Et siste farvel med Venezia

Lørdag formiddag, etter å ha sjekket ut av Hotel Elite, tok jeg turen inn til Venezia for å ta et siste farvel med den enestående, merkelige, inntagende og vakre turistmaskinen Venezia. Jeg tok vaporettaen til Markusplassen, spiste spareribs på Hard Rock Cafe, og dro min vei. Farvel Venedig!

Så er modulen på vei til Norge

Fredag kveld, ca. klokken 1900, kastet Dockwise Explorer fortøyningene og la ut på den 18 dagers ferden mot Mekjarvik utenfor Stavanger.

Jeg sto på fergeleiet ved Fusina og tok en lang bildeserie av båten, men Venezia og lagunen i bakgrunnen.

Ciao!

Sailaway - social happening på Napa

Seilingen fra Porto Marghera til Mekjarvik var planlagt til i dag ondag 9. juni, og derfor var det også blitt avtalt en sammenkomst på vinbaren Napa for alle i Aibels site-team tirsdag kveld.

Menyen var nøyaktig den samme som på mandag, men denne gangen med større ressurser og en annen kokk. Smårettene var alt fra skinke-sandwicher til krepsehaler og kroatiske delikatesser.

Lasagnen var distinkt annerledes, med mye paprika innabords. Spennende smak!

Og siden vi alle er happy for at vi snart legger støvel-landet bak oss for denne gang, var stemningen høy og forhåpentligvis hadde kredittkortet til prosjeklederen dekning for regningen...

Ny varmerekord - 34 grader i skyggen

I dag var det så varmt at jeg svettet gjennom det forholdsvis tykke stoffet i Aibel jakken. Noen av oss ble også slått helt ut på grunn av for lite væskeinntak. Og verre skal det bli......

Lasagne fra Benevento

Det går mot slutten av prosjektet, og denne siste uken blir full av forskjellige avslutninger. Mandag kveld var vi invitert hjem til "Green Helmet" kollega Valentina De Santis for å spise verdens beste lasagne, hennes mors oppskrift fra Benevento.

I tråd med god italiensk skikk var det satt frem mange småretter som aperitif. Nydelige smaker, og vi spiste så mye av dette at vi begynte å kjenne at vi var mette allerede før hovedretten kom ut av stekeovnen.

Etter lasagnaen kom også kakene på bordet, og med dette var en helaften komplett.

Seafastening - båten klargjøres

Ombord i Dockwise Explorer er man nå i gang med å gjøre klar understellet som modulen skal stå på underveis til Norge. Det er først når understellet er på plass at man kan begynne operasjonen med å kjøre modulen ombord. Som bildet viser, så begynte man dessverre med litt feil målinger, og noen timer gikk tapt, til Bardellis store fortvilelse.

Og hjem kom jeg, såvidt

Ja, for først trodde jeg at det ble en ekstra natt i Reggio Calabria, og deretter trodde jeg at det ble stayover i Roma, men til slutt kom jeg meg hjem til Venezia, i rett tid.

Det hele begynte da jeg skulle reise fra Palmi. Det var møte, og jeg ville ikke forstyrre dette ved å plutselig reise meg og gå. Da det var gått et kvarter over den planlagte tiden, måtte jeg desverre bare pakke sammen og gå, uten å få sagt skikkelig farvel.

Det er enormt med veiarbeid på A3 motorveien sørover mot Reggio Calabria, og selvsagt var det kø og full stopp flere steder. Mitt kalkulerende hode gjorde opp status et par ganger i minuttet, og jo lengre jeg ble stående bom fast, jo mer bekymret ble jeg for å rekke flyavgangen, den ENESTE fra RC denne søndagskvelden.

Jeg har imidlertid lært litt med årene, og forstått at det ikke er noen grunn til å la seg stresse. Å legge all bekymring i Guds hender er et mye bedre alternativ. Dette betyr jo ikke at man ikke skal vise handlekraft for å løse problemstillinger, eller at man skal lene seg tilbake og skylde på Ham når noe går galt. Nei, men når man har gjort alt som står i sin makt, og forsøkt å gjøre ting riktig, så kan man hvile trygt i troen på at alt ordner seg til det beste.

Og ganske riktig, plutselig løsnet køen fullstendig, og det var bare å cruise ut til flyplassen. Desverre fant jeg ikke noen bensinstasjon i nærheten (for å fylle tanken på leiebilen), og det var begrenset tid til å lete. Jeg måtte også stoppe opp og vente på en prosesjon utenfor en katolsk kirke.

På flyplassen gikk det i ett, innsjekk, sikkerhetssjekk og boarding. Vips, var jeg på flyet. Men, jeg synes det var rart at de ikke lukket dørene, og det ante meg at det var et problem under oppseiling. Ganske riktig, etter et kvarters tid kom kapteinens stemme på intercomen og fortalte at det var et problem med nesehjulet. Det lakk luft og måtte skiftes. Estimert tidsforbruk 1 time. Det gikk et stønn gjennom det stappfulle flyet, og jeg tenkte i mitt stille sinn, at "der røyk det opplegget".

Men, heldigvis, etter å ha vært inne i terminalen i ca. 20 minutter kom beskjeden om at vi måtte skynde oss ombord, ny sikkerhetssjekk, ingen kontroll ved gaten, kapteinen som råkjørte både ut, underveis og inn, og så var vi i Roma. Boarding hadde startet for 20 minutter siden for den neste flighten, og jeg var nesten bakerst i flyet.....!

Heldigvis er jeg i passe løpeform, og satte avgårde i Vebjørn Rodal tempo gjennom Terminal 1. Og jeg rakk akkurat Last Call til Venezia, etter kun et minutt inne i terminalbygget.

Og dermed var det hjem til Venezia i rett tid! Slapp av, noen tenker på deg!