Og hjem kom jeg, såvidt

Ja, for først trodde jeg at det ble en ekstra natt i Reggio Calabria, og deretter trodde jeg at det ble stayover i Roma, men til slutt kom jeg meg hjem til Venezia, i rett tid.

Det hele begynte da jeg skulle reise fra Palmi. Det var møte, og jeg ville ikke forstyrre dette ved å plutselig reise meg og gå. Da det var gått et kvarter over den planlagte tiden, måtte jeg desverre bare pakke sammen og gå, uten å få sagt skikkelig farvel.

Det er enormt med veiarbeid på A3 motorveien sørover mot Reggio Calabria, og selvsagt var det kø og full stopp flere steder. Mitt kalkulerende hode gjorde opp status et par ganger i minuttet, og jo lengre jeg ble stående bom fast, jo mer bekymret ble jeg for å rekke flyavgangen, den ENESTE fra RC denne søndagskvelden.

Jeg har imidlertid lært litt med årene, og forstått at det ikke er noen grunn til å la seg stresse. Å legge all bekymring i Guds hender er et mye bedre alternativ. Dette betyr jo ikke at man ikke skal vise handlekraft for å løse problemstillinger, eller at man skal lene seg tilbake og skylde på Ham når noe går galt. Nei, men når man har gjort alt som står i sin makt, og forsøkt å gjøre ting riktig, så kan man hvile trygt i troen på at alt ordner seg til det beste.

Og ganske riktig, plutselig løsnet køen fullstendig, og det var bare å cruise ut til flyplassen. Desverre fant jeg ikke noen bensinstasjon i nærheten (for å fylle tanken på leiebilen), og det var begrenset tid til å lete. Jeg måtte også stoppe opp og vente på en prosesjon utenfor en katolsk kirke.

På flyplassen gikk det i ett, innsjekk, sikkerhetssjekk og boarding. Vips, var jeg på flyet. Men, jeg synes det var rart at de ikke lukket dørene, og det ante meg at det var et problem under oppseiling. Ganske riktig, etter et kvarters tid kom kapteinens stemme på intercomen og fortalte at det var et problem med nesehjulet. Det lakk luft og måtte skiftes. Estimert tidsforbruk 1 time. Det gikk et stønn gjennom det stappfulle flyet, og jeg tenkte i mitt stille sinn, at "der røyk det opplegget".

Men, heldigvis, etter å ha vært inne i terminalen i ca. 20 minutter kom beskjeden om at vi måtte skynde oss ombord, ny sikkerhetssjekk, ingen kontroll ved gaten, kapteinen som råkjørte både ut, underveis og inn, og så var vi i Roma. Boarding hadde startet for 20 minutter siden for den neste flighten, og jeg var nesten bakerst i flyet.....!

Heldigvis er jeg i passe løpeform, og satte avgårde i Vebjørn Rodal tempo gjennom Terminal 1. Og jeg rakk akkurat Last Call til Venezia, etter kun et minutt inne i terminalbygget.

Og dermed var det hjem til Venezia i rett tid! Slapp av, noen tenker på deg!