Et siste farvel med Venezia

Lørdag formiddag, etter å ha sjekket ut av Hotel Elite, tok jeg turen inn til Venezia for å ta et siste farvel med den enestående, merkelige, inntagende og vakre turistmaskinen Venezia. Jeg tok vaporettaen til Markusplassen, spiste spareribs på Hard Rock Cafe, og dro min vei. Farvel Venedig!

Så er modulen på vei til Norge

Fredag kveld, ca. klokken 1900, kastet Dockwise Explorer fortøyningene og la ut på den 18 dagers ferden mot Mekjarvik utenfor Stavanger.

Jeg sto på fergeleiet ved Fusina og tok en lang bildeserie av båten, men Venezia og lagunen i bakgrunnen.

Ciao!

Sailaway - social happening på Napa

Seilingen fra Porto Marghera til Mekjarvik var planlagt til i dag ondag 9. juni, og derfor var det også blitt avtalt en sammenkomst på vinbaren Napa for alle i Aibels site-team tirsdag kveld.

Menyen var nøyaktig den samme som på mandag, men denne gangen med større ressurser og en annen kokk. Smårettene var alt fra skinke-sandwicher til krepsehaler og kroatiske delikatesser.

Lasagnen var distinkt annerledes, med mye paprika innabords. Spennende smak!

Og siden vi alle er happy for at vi snart legger støvel-landet bak oss for denne gang, var stemningen høy og forhåpentligvis hadde kredittkortet til prosjeklederen dekning for regningen...

Ny varmerekord - 34 grader i skyggen

I dag var det så varmt at jeg svettet gjennom det forholdsvis tykke stoffet i Aibel jakken. Noen av oss ble også slått helt ut på grunn av for lite væskeinntak. Og verre skal det bli......

Lasagne fra Benevento

Det går mot slutten av prosjektet, og denne siste uken blir full av forskjellige avslutninger. Mandag kveld var vi invitert hjem til "Green Helmet" kollega Valentina De Santis for å spise verdens beste lasagne, hennes mors oppskrift fra Benevento.

I tråd med god italiensk skikk var det satt frem mange småretter som aperitif. Nydelige smaker, og vi spiste så mye av dette at vi begynte å kjenne at vi var mette allerede før hovedretten kom ut av stekeovnen.

Etter lasagnaen kom også kakene på bordet, og med dette var en helaften komplett.

Seafastening - båten klargjøres

Ombord i Dockwise Explorer er man nå i gang med å gjøre klar understellet som modulen skal stå på underveis til Norge. Det er først når understellet er på plass at man kan begynne operasjonen med å kjøre modulen ombord. Som bildet viser, så begynte man dessverre med litt feil målinger, og noen timer gikk tapt, til Bardellis store fortvilelse.

Og hjem kom jeg, såvidt

Ja, for først trodde jeg at det ble en ekstra natt i Reggio Calabria, og deretter trodde jeg at det ble stayover i Roma, men til slutt kom jeg meg hjem til Venezia, i rett tid.

Det hele begynte da jeg skulle reise fra Palmi. Det var møte, og jeg ville ikke forstyrre dette ved å plutselig reise meg og gå. Da det var gått et kvarter over den planlagte tiden, måtte jeg desverre bare pakke sammen og gå, uten å få sagt skikkelig farvel.

Det er enormt med veiarbeid på A3 motorveien sørover mot Reggio Calabria, og selvsagt var det kø og full stopp flere steder. Mitt kalkulerende hode gjorde opp status et par ganger i minuttet, og jo lengre jeg ble stående bom fast, jo mer bekymret ble jeg for å rekke flyavgangen, den ENESTE fra RC denne søndagskvelden.

Jeg har imidlertid lært litt med årene, og forstått at det ikke er noen grunn til å la seg stresse. Å legge all bekymring i Guds hender er et mye bedre alternativ. Dette betyr jo ikke at man ikke skal vise handlekraft for å løse problemstillinger, eller at man skal lene seg tilbake og skylde på Ham når noe går galt. Nei, men når man har gjort alt som står i sin makt, og forsøkt å gjøre ting riktig, så kan man hvile trygt i troen på at alt ordner seg til det beste.

Og ganske riktig, plutselig løsnet køen fullstendig, og det var bare å cruise ut til flyplassen. Desverre fant jeg ikke noen bensinstasjon i nærheten (for å fylle tanken på leiebilen), og det var begrenset tid til å lete. Jeg måtte også stoppe opp og vente på en prosesjon utenfor en katolsk kirke.

På flyplassen gikk det i ett, innsjekk, sikkerhetssjekk og boarding. Vips, var jeg på flyet. Men, jeg synes det var rart at de ikke lukket dørene, og det ante meg at det var et problem under oppseiling. Ganske riktig, etter et kvarters tid kom kapteinens stemme på intercomen og fortalte at det var et problem med nesehjulet. Det lakk luft og måtte skiftes. Estimert tidsforbruk 1 time. Det gikk et stønn gjennom det stappfulle flyet, og jeg tenkte i mitt stille sinn, at "der røyk det opplegget".

Men, heldigvis, etter å ha vært inne i terminalen i ca. 20 minutter kom beskjeden om at vi måtte skynde oss ombord, ny sikkerhetssjekk, ingen kontroll ved gaten, kapteinen som råkjørte både ut, underveis og inn, og så var vi i Roma. Boarding hadde startet for 20 minutter siden for den neste flighten, og jeg var nesten bakerst i flyet.....!

Heldigvis er jeg i passe løpeform, og satte avgårde i Vebjørn Rodal tempo gjennom Terminal 1. Og jeg rakk akkurat Last Call til Venezia, etter kun et minutt inne i terminalbygget.

Og dermed var det hjem til Venezia i rett tid! Slapp av, noen tenker på deg!

Helaften i Scilla

På en liten halvøy ved inngangen til Messina stredet, ligger borgen Castello Ruffo di Scilla. 2500 år gammelt, og tidligere av svært stor betydning for maktbalansen i Middelhavet. Den har vært fyrtårn, herberge og omsorgsbolig, men er nå et kulturelt senter.

Byen Scilla er svært godt likt av turister i sommerhalvåret, og også av kunstnere som kommer hit for å male landskap, havet og kanskje vulkanene Stromboli og Etna, som kan sees herfra.

Vi kom hit lørdag kveld, og tok plass ved bordet ytterst ved havet, med bølgene skvulpende under oss, solnedgangen i sikte, og med borgherren av Scilla som bevokter.

Restauranten het "Il Casato" ("huset"), og gjestene var familien Militano (mor og 5 barn + svigerbarn), ekteparet Grillo, en utskremt HMS mann for tiden bosatt i Veneto og 3 norske besøkende.

Aeroporto dello Stretto - en hårete opplevelse

Lørdag tok jeg en litt for tidlig kveld for å reise på stevne i Sør-Italia. Det siste jeg gjorde før avreise, var å besøke kapteinen på Dockwise sammen med Statoils site-rep. Der snakket vi blant annet om en eventuell tur gjennom Messina-stredet, om losplikten i stredet og alternativet å kjøre rundt Sicilia.

To timer senere satt jeg på en MD-80 fra Alitalia på vei mot Reggio Calabria, "flyplassen ved stredet", og hva var det som plutselig dukket opp under skyene?? Jo, Messina-stredet i all sin solbelyste prakt, og et digert cruiseskip på vei gjennom, antagelig med lokal los ombord.

Deretter gikk piloten inn i en tight visuell innflyging, så lavt at jeg følte vingespissene kuttet potetfurer i bølgene, justerte litt frem og tilbake, landet presist på gulmalingen og bråbremset maskinen på den korte rullebanen. Jeg var førstemann ut av flyet, men hvor skulle jeg gå hen??? Umulig å forstå hva som var inngangen til terminalen, og to ganger måtte jeg kikke tilbake på superintendenten som sto ved flytrappa for anvisninger.

Inne i hallen sto et godt gammeldags bagasjebånd, førkrigsmodell og snurret rundt med bagasjen vår. En liten skyvedør, og en trang liten altmulighall, og det var hele terminalbygningen.

Leiebil-byråene holdt til på utsiden av terminalen. Jeg tok ut min Lancia Musa og stakk avgårde på A3 i retning Palmi.

Monte Madonna - en luftig aftenstur

Fra flere kilder har jeg fått anbefalt en sykletur i Abano Terme og området rundt. Dette måtte selvsagt testes ut, og etter jobb på fredag tok jeg sykkelen i bilen og kjørte den lille halvtimen av gårde.

Abano Terme er en romersk badeby, der varme kilder og mineralrike gjørmebad trekker hotellgjester fra hele Europa. Det er det første stedet (utenom i Syd-Tirol) som har skilter på tysk i gatene, og flere luksushotell preger den lille byen. Blant annet finnes Hotell Ritz her, og det er vel et slags kvalitetstegn?

Sør for Abano Terme ligger landskapsvernområdet Colli Euganei. Dette er noen skogkledde høydedrag som reiser seg rett opp av det flate landskapet her på Po-sletten. Innimellom fjellene ligger noen utrolig koselige små byer, med store hus og bugnende hager. For første gang har jeg opplevd å kjenne lukten av friske urter på en treningsøkt, da det luktet gressløk omtrent midtveis i den første stigningen jeg syklet.

Jeg kom etterhvert til landsbyen Teolo, og her så jeg skilt som viste veien til kirken på Monte Madonna. Jeg er ikke kjent, og hadde ikke sett meg ut en rute på forhånd, men dette hørtes ut som en fin fjelltopp og derfor la jeg i vei. Den første delen av stigninge var behagelig, og det var bare å sitte nede og tråkke i fred og ro. Men, så kom jeg til "veggen".

De siste 3 kilometerne var like bratte som Monte Grappa, med ca. 400 meterstigning. En liten pustepause på Passo Fiorino, før den siste kilometer og en halv med 200 høydemeter stigning. Var oppe i makspuls forholdsvis tidlig i bakken, og jeg måtte stige av og gå et par ganger for å hente meg inn igjen.

På toppen lå ganske riktig en liten vakker kirke, men det var også 3 TV master og en fantastisk utsikt over det flate landskapet 600 meter under meg.

Valgte en litt annen rute tilbake, og den siste milen i selskap med 2 andre ryttere.

Distanse syklet: 34,3 kilometer

Tidsforbruk: 1 time 56 minutter

Gjennomsnittshastighet: 17,7 km/h

Maks hastighet: 67,4 km/h

Høydemetre klatret: Ca. 800

Dockwise Explorer

Fredag morgen, ca klokken 0900, ankom frakteskipet Dockwise Explorer havnen vår her nedenfor fabrikasjonshallen. Det er trangt, og ikke mange meterne skom skiller vårt 159 meter lange skip og Rasha Star som ligger og laster skrapmetall hos naboen.

Explorer er registrert på de Nederlandske Antiller, rederiet er nederlandsk, mannskapet er ukrainsk og kommer fra et mobiliseringsselskap med kontor i Hong Kong.

Klokken 10 skulle vi ombord for å kjøre en HAZID for arbeidene som skal gjøres ombord på turen til Norge, men på kaia sto to politibiler og en hissig vaktmann fra havnevesenet. Vakten hadde pistolen i beltet, men det var tungen hans som fyrte strenge ord mot oss da vi forsøkte å krysse den tykke gule streken på kaia. Etter å ha tilkalt Mr. Bardelli, sjefen over alle sjefer, trodde vi det skulle ordne seg, men neida, i nesten vannrett posisjon sto vakten og fyrte av salver med sinte ord. Vi skal så abolutt ikke over den streken, ellers blir det 3000 Euro i bot for hver av oss. Vi tenkte på pistolen hans og trakk oss stille unna.

Omsider fikk vi hatt vårt HAZID møte i vårt normale møterom. Kapteinen, styrmannen, maskinsjefen, prosjektlederen, superintendant og HMS avdelingen til Dockwise var til stede. En positiv og konstruktiv samtale om eventuelle risikoer ved arbeidet ombord.

Til slutt fikk jeg æren av å vise THE MASTER, kapteinen på Explorer, rundt på modulen.

Modulen er ute

Tidlig om morgenen 2 juni, ble modulen flyttet ut av hallen. Operasjonen tok ca. 2 timer.

Jobben fle gjort av firmaet Fagioli, med oss prosjektfolk fra Macchi, Aibel og Statoil som tilskuere.

Fyrverkeri og betraktninger rundt konstitusjon

Da vi var på vei hjem fra en 3 timers middag i Mestre i går, sprang plutselig fyrverkeriet til værs fra flere hold. En knakende god avslutning på Republikkens dag, selv om de triste værforholdene skjulte den visuelle gleden av krutt og pyromider.

Dog konstaterer vi, etter en aftens betraktning av folkelivet, at det ikke er noen helhjertet feiring av dagen. Spørsmålet om nasjonens nikkedukke er en president eller en konge er åpenbart ikke spesielt interessant, så lenge man kan leve sitt liv i fred og ro. Så ble da spørsmålet avgjort ved folkeavstemning den 2. juni 1946, der det såvidt tippet i presidentens favør.

Vi lever kanskje litt utenfor de mest brennende nasjonale power-stations her i Venezia. Folk her snakker sitt eget språk og vil vel helst fortsette sin 1000 årige historie som egen bystat. Eller til nøds være med på å frigjøre Nord-Italia fra Sør-Italia, og derved skille forretning og mafia, penger og skurkestreker og kanskje vått klima fra tørt klima?

Til helgen skal jeg til Sør-Italia, så da får vi kanskje se dette fra et annet synspunkt?

Republikkens dag

I dag, 2. juni, er italienernes 17. mai, dagen da de feirer overgangen fra monarki til republikk. Dagen feires med militær- og politiparade i Roma og andre byer, mens folk flest tar fri, drar på stranda og griller seg inn i solnedgangen.

Her på jobben er det arbeid som vanlig, men arbeidet legges ned nå klokken 16:00.

Vi har brukt dagen til å lære oss Italias nasjonalsang "Fratella de Italia", Brødre av Italia. Teksten er ikke så ulik andre nasjonalsanger, men melodien minner meg mest om fotball-VM. (Som begynner om 14 dager).

Vind og sykkel --> eksperiment

I går tirsdag hadde jeg vondt i halsen og var småuggen på jobben, men da jeg kom tilbake til hotellet var lysten på en svevetur i veikanten for sterk, og jeg trillet derfor ut sykkelen og la av gårde i retning flyplassen og Jesolo.

Det var meldt fullstendig vindstille, men på de lange rette strekkene bortover flatlandet, fikk jeg nordavind midt imot, så jeg bestemte meg for å gjøre et eksperiment.

Etter 19,1 kilometer i motvind, snudde jeg og syklet den samme strekningen tilbake i medvind. Hva tror dere forskjellene ble?

Motvind:
Distanse syklet: 19,1 kilometer
Tidsforbruk: 42 minutter
Gjennomsnittsfart: 27,4 km/h
Maks hastighet: 36,5 km/h
Energiforbruk: 590 kcal

Medvind:
Distanse syklet: 18,5 kilometer
Tidsforbruk: 34 minutter 40 sekunder
Gjennomsnittsfart 32,1 km/h
Maks hastighet: 44,8 km/h
Energiforbruk: 475 kcal

Totalt:
Distanse syklet: 37,6 kilometer
Tidsforbruk: 1 time 16 minutter
Gjennomsnittshastighet: 29,7 km/h

Hvem sa det ikke var fordeler med redusert vindmotstand?? :-)

Hva er det med italienere og sportsbiler

Er italienere flest generelt mer opptatt av sportsbiler enn andre europeere, eller er det vanlig at man har bilutstillinger på søndager i dette landet?

På Piazza "for det frie Italia" i Trieste var det flere hestekraft vidundere å beskue en helt vanlig søndag i slutten av mai.