Fløytistens drømmebutikk

En butikk som bare selger fløyter, med eget verksted, ekspertise og et stort utvalg fløyter til utprøving. Hva kan vel være bedre for en fløytist?

Jeg hadde fått tips om butikken Souno i Padova, men var ikke forberedt på hva som ventet meg. Adressen var vanskelig å finne, og førte til en stor glassdør uten innsyn. Ingen skilt, bare en ringeklokke med Souno, Flauto traversi e dolci. Jeg begynte å ane at jeg hadde snublet over noe stort.

Bak døren kom jeg inn i noe som så ut som en helt vanlig butikk, med plakater og brosjyrer, men ingen instrumenter. Det vil si, noen fløyter av tre sto vertikalt plassert på disken. De to som jobbet der forsøkte iherdig å forstå hva jeg spurte etter; priser på fløyter laget i sølv.

Da budskapet var forstått, begynte showet. Først kom en Altus profesjonell fløyte på bordet. Prisen var 4700 Euro, men jeg kunne få den for 4500, eller dvs 36000 norske kroner. Det var litt dyrt sa jeg.

Deretter kom en brukt Sankyo DN fløyte frem. Blygt ba jeg om å få spille på den, og kjørte en kromatisk skala hentet rett fra læreboken. Den var til salgs for 2500 Euro. Litt dyrt, sa jeg.

Den tredje fløyten var en Muramatsu EX III. Jeg tryllet frem noen toner fra Mozart's Divertimento i D. Fantastisk å spille på, og jeg falt pladask for fløyten. Den var til salgs for 2600 Euro. Litt dyrt sa jeg.

De kikket litt forundret på meg og hentet en studentfløyte. Disse gikk for 1000 - 2000 Euro. En slik har jeg fra før, sa jeg og spurte etter kun munnstykke i sølv. En hel koffert med munnstykker kom frem, og jeg prøvde "Lisa gikk til skolen" på et munnstykke der blåsehullet var av rent gull. Brukt riktignok, men til salgs for 900 Euro. Litt dyrt sa jeg.

Til slutt prøvde jeg to av fløytene av tre og antrasitt som sto der, med egendreide munnstykker fra innehaverens egen hånd. Flott lyd, og et instrument som veide litt mer enn ingenting. Til salgs for 1100 Euro. Interessant, men litt dyrt, sa jeg.

Jeg lovte å komme tilbake når jeg hadde spart nok penger, vunnet i lotto eller funnet en sponsor og forlot butikken med sorg og glede. Sorg over å ikke ha råd til en Muramatsu, men glede over å ha brukt lunchen til noe kjempegøy.

PS! Fløytene med gull forble uprøvd. Det hadde jeg ikke nerver til...