En ny ti-timers arbeidsdag, som stort sett har gått med til å sniffe maling og lese datablader, er endelig over. Solen er faretruende nær ved å forsvinne bak horisonten, men jeg tenker at hvis jeg bare skifter i full fart og hiver meg på sykkelen, så får jeg i hvert fall trimmet av meg noe av fettprosenten.Ikke mange minuttene senere har jeg justert bremsene, skiftet klær og fått sykkelen ut.
For en befrielse!
Jeg sykler opp til Piazza XVII Octobre, snur foran kjøpesenteret COIN og setter kurset rett ut av byen igjen. Sklir av gårde, uten en lyd annen enn en liten sus fra hjulene der de triller bortover asfalten
Jeg kommer ut til hovedveien, som er ganske trafikkert, og manøvrer meg over filene så jeg kommer inn i retning San Giuliano båthavn. Her sykler jeg rett ut til det punktet frihetsbroen over til Venezia starter, og hvor oss fastlandskrabber kan ta båten over. Her snur jeg og kommer inn i San Giuliano parken, som er tilrettelagt for mosjonister som meg, med dobbelt sykkelfelt og joggebaner.
Jeg avslutter sykkelturen med å følge sykkelstiene oppover Via San Marco og svinger inn bakveien til hotellet etter 35 minutter og 12 kilometer i rolig kosetempo. Nå er det blitt helt mørkt.
Sykkelen fungerer, og jeg er fornøyd med meg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar