Stoppet av mørket, eller av mangel på batteri...

Flere har anbefalt meg å sykle SS11 som går langs Brenta elven mellom Mestre og Padova. Jeg bestemte meg for å prøve denne i dag, og se hvor langt jeg orket å sykle i det flate landskapet. For å ikke bli hindret av mørket, så har jeg kjøpt lys til sykkelen.

Veien var kjempefin, hadde det ikke vært for alle bilene... :-( Særlig turen ut av byen i rushtiden var ille. Men, så snart jeg hadde kommet meg ut av rundkjøringen sør for Marghera, så var jeg på landeveien.

Vel, langs Brenta elven hadde en del av fiffen fra Venezia sine ferieboliger, og mange av disse er fortsatt å beskue langs denne sjarmerende veistrekningen. Noen små, koselige byer som Mira og Dolo før det tetter seg til når kan krysser under motorveien og nærmer seg Padova.

Jeg møtte mange syklister. 4-5 racere i motsatt retning, mens jeg selv tok igjen 2 hybridryttere. Den ene av disse hang seg på meg i flere kilometer, og da jeg slapp ham frem for å dra, så tok det bare et par minutter før han svingte en annen vei. Så lenge fikk jeg hvile i dragsuget. Han sa ikke takk engang!

Et skilt med Padova 5 forvirret meg litt, og da jeg senere så et nytt skilt med Padova 7, stoppet jeg opp i et kryss der jeg så jernbaneskinner. Opp med kartet for å orientere meg, måtte finne en lyktestolpe fordi det begynte å bli mørkt. Lysene mine hadde sikkert vært fine å ha nå, hvis jeg bare hadde husket batteri.

Jeg fant ut hvor jeg var, og svingte motsatt vei av magefølelsen. Etter å ha kjørt over en stor bro over elven, passert travbanen og IKEA, skjønte jeg at jeg var på rett vei igjen. Nå var det plutselig skiltet mot stasjonen, og vips så var jeg fremme.

Toget til Venezia-Mestre kostet 3,50 euro, inkludert transport av sykkel.

Distanse syklet: 35,3 kilometer
Tidsforbruk: 1t 23 min
Gjennomsnittsfart 25,1 km/t

Vel hjemme i Mestre fikk jeg kjøpt batteri på stasjonen, og så svingte jeg en runde i byen her og koste meg maks på sykkelen. Alt i alt var dette en kongetur!