Å stå på slalom på 3000 meters høyde i Alpene i strålende solskinn, perfekte forhold, og med perfekt preparerte ski høres kanskje ut som en drømmesituasjon. Men, det var faktisk slitsomt. Veldig slitsomt!!Jeg ble pinnestiv i låra etter ett minutt i bakken...
Så er det da over et år siden jeg sist sto på slalom, i barnebakken på Gol. Med 2 solide sykkeløkter fremdeles i beina, og den surstoff fattige fjelluften, så er det kanskje ikke så rart.
Vel, nok om mine problemer, de ble bare verre og verre uanset
t.... (ref parkeringsvakt...)Corvatch er en del av alpinanleggene rundt sveitsiske St. Moritz, en av 3 byer som har hatt vinter-OL 2 ganger. St. Moritz ligger på ca. 1800 meters høyde, så den totale høydeforskjellen i anlegget er hele 1500 meter! Ikke dårlig, eller hva. Jeg forsøkte meg på alle løypene i anlegget, både blå, gule, røde og svarte, og da jeg var ferdig var jeg.... ja ferdig! Og enda hadde jeg bare sett 1/4 av løypene i området.
Sa jeg at det var sol? Joda, påskestemning uten like! Hadde det ikke vært for solfaktor 20, så hadde jeg blitt solbrent!
Om morgenen var bakken perfekt, men det ble litt vassent ettersom sola steikte. Og spesielt den øverste delen over 3000 meter var veldig kulete. De bratteste delene var ufattelig fine å trene på raske carving svinger, spesielt der hvor de utallige skiskolene hadde skrapt vekk snøen så det harde og skarpe underlaget var kommet til overflaten.
Og best av alt, ingen uhell! Selv uten hjelm..... :-) Får jeg mye penger en gang, så reiser jeg gjerne tilbake! Lenge leve reiseregning og saftige diettsatser som gjorde denne turen mulig.
Hehehe. :) Synes du er sprek jeg, Terje!
SvarSlett