Tristesse i Trieste

Etter handleturen på Palmanova, bestemte vi oss for å ta den lille ekstra kjøreturen til havnebyen Trieste, men selv om byen er kjent som den sørligste havnebyen i det Østerriske imperium, Italias største bilimporthavn og det midlertidige bostedet til James Joyce, var turen nærmest en tristesse.

Først og fremst på grunn av regneværet. Det regnet slikt på motorveien at italienerne kjørte inn til siden, slo på nødlysene og parkerte til regnet ga seg. Hver gang vi passerte under en bru, var det som å kjøre i høy hastighet inn i Vøringfossen. Må ha kommet 20 millimeter på noen minutter, det verste regneværet jeg noensinne har opplevd.

Byen Trieste bar preg av tidligere storhet i forfall. Etter at byen ble italiensk etter 1. verdenskrig, mistet den sin økonomiske betydning, og har derfor mer eller mindre forfalt stille og rolig i de siste 80 år. Vi ruslet fra parkeringen på jernbanestasjonen og bort til Piazza "for det frie Italia", spiste litt og gikk deretter tilbake til bilen. Avreisen ble en god del tidligere enn planlagt...