(U)frivillig gatevandring i Bologna

Bologna er en annerledes by enn både Milano, Venezia, Padova og Mestre, som er de byene jeg hittil har besøkt under oppholdet her nede. Byen er hovedstad i Emilia-Romagna, et av de mest fruktbare landbruksområdene i Europa. De skryter av å ha det eldste universitetet i Europa, (i strid med Sorbonne om dette), og viste seg å være en pulserende by med smale gater, overbygde fortau med restauranter og barer overalt.

Rett utenfor hotellet er en piazza der studenter fra universitetet samles seg på kveldstid for å prate og for siden å vandre ut i byens labyrinter av gater og drikkehull. Jeg snakket med 2 tidligere studenter som var der for å treffe gamle venner fra studietiden. De overrasket meg med å svare "JA!" på spørsmålet om de kunne engelsk. Det har jeg aldri opplevd tidligere her nede....

Etter konserten tenkte jeg å rusle en "sikker" vei tilbake til jernbanestasjonen der jeg hadde parkert, og da jeg kom til de berømte "Two towers", selve symbolet på middelalderbyen Bologna, svingte jeg til høyre og var sikker på at jeg var i riktig gate. "Frihetsgaten" skulle lede meg rett til jernbanen, Ferriovia, og derfor gikk jeg og gikk og gikk... men ingen jernbanestasjon.

Etter en god stund spurte jeg noen om veien, og da de henviste meg til bussen, forsto jeg at jeg var virkelig på tur. Heldigvis fant jeg ut at veien videre herfra var skiltet, men det tok meg over en halv time å komme tilbake til bilen. Jeg trøstet meg til at en times spasertur ikke er usunt og tok det hele med godt humør.

Bildetekster:

Bilde oppe til venstre: Plassen foran Two Towers, der Via Fransesco Rizzoli begynner og ikke Via dell Independenza slik jeg trodde.

Bildet midten til høyre: Two Towers sett fra Via Fransesco Rizzoli, omtrent der jeg skulle svingt 90 grader opp i "Frihetsgaten"

Bildet under: Porte San Felice, en del av den gamle bymuren rundt Bologna. På dette tidspunkt er jeg lengst borte fra stasjonen, men klar over det! :-)